Foretrekke resultater og sannheter, fremfor gruppetilknytninger
Vi har alle en naturlig tendens til å tilhøre grupper, en tendens som ofte går utover sin grunnleggende form, skaper sterke tilknytninger og forårsaker problemer. Vi mister mye mer enn vi får på grunn av tilknytning. Vi kan bli mer profesjonelle og effektive eksperter hvis vi ikke begrenser vår identitet og preferanser til bestemte grupper.
Eksempel: Agile vs vannfall
En gruppe svært entusiastiske mennesker som var modige nok til å prøve adaptive utviklingsmetoder i IT-utvikling på et tidspunkt da normen skulle bruke prediktive tilnærminger, kom sammen og kalte deres tilnærming “Agile”. Det er fortsatt mange entusiastiske og resultatorienterte mennesker i Agile-samfunnet, men dessverre er det også noen mennesker i dette samfunnet som gjør Agile til en kult, og anser alle utenforstående som fiender. Dette forårsaker problemer på flere måter, inkludert følgende:
- Det begrenser dem i å kunne lære av noen utenfor sin gruppe
- Det fraråder utenforstående å lære av dem
- Det å tilhøre gruppen blir ofte viktigere enn det virkelige formålet, noe som igjen forhindrer at mange av medlemmene lærer den virkelige betydningen av Agility
Dette problemet kan bli betydelig redusert, hvis ikke fjernet, ved å bruke “Agile” bare som en etikett som refererer til en utviklingsmetode snarere enn som et fellesskap med medlemmer; og ved å ha folk som betrakter seg som skapere, problemløsere og ledere, som ser Agile rett og slett som et av flere verktøy, fremfor som deres identitet.
Det er ingen Agile-vannfall krig for ekte fagfolk.
Eksempel: PRINCE2® vs PMBOK® Guide
Det er mange fagfolk i samfunnet som knytter seg til enten PRINCE2® eller PMBOK® Guide (vanligvis på grunn av deres geografiske plassering) og er ikke kjent med den andre. Vi kan alle ha preferanser mot bestemte rammeverk og ressurser, men ikke som vår identitet, og enda viktigere, må vi gjøre oss kjent med dem alle for å utvide vårt perspektiv og våre valg.
Den virkelige profesjonelle er åpen for alle ideer, ser etter dem, lærer om dem, og bruker dem når det trengs, uten gruppetilknytning.
Eksempel: Kontinuerlig læring
Tilknytninger tilfredsstiller personen på grunn av følelsen av tilhørighet som oppstår, men det setter ikke et press på å lære. Noen ganger blir man til og med oppmuntret til å ikke lære av frykt for å miste dem. Når du er en fri person, en ekspert uten tilknytning, må du fylle inn gapet med læring: med kontinuerlig læring.
Det vi tror på i dag er ikke sannheten. Det er bare vår beste forståelse så langt, som må forbedres når vi fortsetter. Det er noe galt om ens ideer er akkurat det samme som for noen år siden. Dette er også tilfelle for NUPP: Hvis du kommer tilbake etter noen år og ser nøyaktig det samme, bør du bli mistenksom.
Eksempel: Åpenhet
Når du diskuterer med noen, må du sørge for at du sikter mot ideen, og ikke personen. Dette bidrar til mindre konflikter. På samme måte, når noen diskuterer med deg, prøv å ikke tolke det som en krig mot deg, men heller en diskusjon av ideene dine, og hold deg åpen for det. Ikke lytt for å kunne svare, lytt for å kunne forstå; og for å kunne jobbe med den andre personen for å forbedre ideen.
Noen mennesker kan med vilje ha deg som person som mål i stedet for ideen, i så fall bør du hjelpe dem med å fokusere på ideen i stedet for på deg, og forsøk å holde dette fokuset gjennom hele samtalen.
Oversatt av: Barbro Moen Ternsten